Diagnostiering med ioniserende stråling

Vi kan diagnostisere (finne ut hva som er feil med) en pasient ved hjelp av Ioniserende stråling.

Diagnostisering med røntgenstråler

Vi kan diagnostisere med Røntgenstråling. Vi plasserer da røntgenapparatet på utsiden av kroppen og skyter røntgenstråler mot kroppen. Mesteparten av strålingen vil gå gjennom kroppen, men noe stråling blir absorbert av tunge atomkjerner, f.eks. i skjellettet ditt.

Hvis vi skal se bløtvev med røntgen så er vi nødt til å ta et kontrastmiddel som inneholder tunge atomkjerner.

CT er røntgenundersøklser fra flere vinkler.

Diagnostisering med gammastråler

Vi kan diagnostisere med Gammastråling fra radioaktive kilder. Vi plasserer da strålingskilden inne i kroppen og bruker et gammakamera på utsiden til å registrere hvor strålingen kommer fra.

Scintigrafi

Scintigrafi er en metode som bruker radiofarmakon (kjemisk forbindelse tilsatt radioaktive isotoper) inne i kroppen og gammakamera på utsiden. Bilder fra scintigrafier blir kalt scintigrammer.

PET

Positronemisjonstomografi brukes gjerne til å finne kreftsvulster. Fluor-18 binder seg til glukosemolekyler, og kreftceller har høyere forbrenning enn vanlige celler. Derfor vil ekstra mange glukosemolekyler samle seg i kreftcellene. PET fungerer på en litt annen måte enn #Scintigrafi og gir mer nøyaktige bilder.

Diagnostisering med ikke-ioniserende stråling

Vi kan diagnostisere med stråling som ikke er ioniserende, f.eks. ultralyd eller MR (magnetisk resonnans).